To minutters lesing før du tolker testen

Testresultatet er ikke deg

Det kan vise noen mønstre i hvordan du vanligvis tenker, føler og handler. Det kan ikke måle verdien din, bestemme framtiden din eller fortelle hele historien om hvem du er.

Personlighet er grader, ikke båser

Big Five beskriver fem brede personlighetstrekk. Du er ikke enten utadvendt eller innadvendt, ryddig eller rotete. Du befinner deg et sted på hver skala, og du kan opptre forskjellig hjemme, på skolen og sammen med venner.

Ekstraversjon: Hvor mye du gjerne søker aktivitet, positive opplevelser og kontakt med andre.
Medmenneskelighet: Hvor samarbeidsvillig, tillitsfull og omsorgsfull du pleier å være.
Planmessighet: Hvor organisert, målrettet og utholdende du vanligvis er.
Nevrotisisme: Hvor lett og sterkt du reagerer med uro, stress eller andre vanskelige følelser.
Åpenhet: Hvor nysgjerrig du er på nye ideer, erfaringer og uttrykk.

Du trenger ikke en ny personlighet

Ingen plassering på disse skalaene gjør deg til et bedre eller dårligere menneske. Målet er ikke å forandre personligheten for å bli «riktig». Det er mer nyttig å bli kjent med dine egne mønstre og lære å bruke dem godt.

En egenskap kan være nyttig i én situasjon og krevende i en annen. Hvis du lett blir urolig, kan du forberede deg og be om tydelig informasjon. Hvis du liker spontanitet, kan enkle påminnelser hjelpe når noe må gjøres til rett tid. Selvinnsikt gir deg flere valg når den første reaksjonen kommer automatisk.

Tre ting det er lett å misforstå

Trekk kan ha betydning uten å bestemme alt

Forskere finner sammenhenger mellom personlighet og blant annet skolearbeid, trivsel og relasjoner. Dette er tendenser i store grupper, ikke spådommer om hvordan livet til ett menneske vil bli.

Arv betyr ikke skjebne

Både gener og miljø bidrar til forskjeller mellom mennesker. Venner, skole, kultur, erfaringer, livshendelser og egne valg virker sammen over lang tid. Personlighet kan også utvikle seg gjennom livet.

En test er et øyeblikksbilde

Humør, stress og hvordan du forstår spørsmålene kan påvirke svarene. Hvis noe ikke kjennes riktig, kan du være mellom to beskrivelser – eller testen kan ha gått glipp av akkurat den siden av deg.

Og hva med intelligens?

En intelligenstest undersøker gjerne ferdigheter som logisk tenkning, språkforståelse, hukommelse, mønstergjenkjenning og tempo. Slike tester måler mer enn hvor flink du er til å ta tester, men de måler heller ikke alt du kan. Kreativitet, motivasjon, praktiske ferdigheter, omtanke og samarbeid passer ikke nødvendigvis inn i ett tall.

Søvn, stress, språk, helse og erfaring med oppgavetypen kan påvirke resultatet. Derfor må et tall tolkes i sammenheng. Det kan fortelle noe viktig om hvordan enkelte oppgaver gikk akkurat da – ikke hvor mye du er verdt eller hvor langt du kan komme.

Vil du nerde litt?

Den korte versjonen hopper over mye av det interessante: faktoranalyse, reliabilitet og validitet, hva arvelighet faktisk betyr, hvorfor korrelasjon ikke er skjebne, og den generelle intelligensfaktoren g.

Les fordypningen for klassens nerder

Testen kan være et speil. Den er ikke hele bildet.

Les resultatet med nysgjerrighet og litt sunn skepsis. Snakk gjerne med noen du stoler på. Og behold retten til å si: «Dette kjenner jeg meg ikke igjen i.»

Tilbake til testen