Ekstraversjon

Energiorientering mot verden — ikke det samme som utadvendthet

Even spretter opp av senga, kjører fort på jobb, spiller høy musikk i bilen og røsker gjerne opp døra så alle merker at han er kommet. Han skårer høyt på ekstraversjon. Men er han utadvendt?

Det kommer an på. Sett at Even er svært selektiv på hvem han vanker med. Han kjenner de han trenger å kjenne, er ikke den som stiller opp for venner, og er ikke spesielt selskapelig. Da vil han fortsatt skåre høyt på ekstraversjon — han er bare ikke utadvendt. Som du skjønner nå, er ekstraversjon noe annet enn det hverdagslige «ekstrovert».

Ekstraversjon i Big Five handler om i hvilken grad ting må skje, og om du henter energi fra aktivitet og ytre stimuli. Folk som skårer høyt, leter aktivt etter ting å finne glede over. Skjer det for lite, finner de på noe. Folk som skårer lavt, trenger ikke at det skjer noe — og det er ikke det samme som at de er innadvendte.

Jungs feil — og hvorfor den sitter fast

Dikotomien ekstrovert/introvert stammer fra Carl Gustav Jung, som i 1913 argumenterte for at dette var to fundamentalt forskjellige mennesketyper. Jungs inndeling ble raskt en sensasjon og satt seg fast i dagligtalen. Problemet er at Big Five ikke opererer med typer — men med en skala. Lavt ekstravert er ikke introvert. De er ikke motpoler til hverandre.

Høy og lav skår

Lav skår

Trives i eget selskap
Holder seg i bakgrunnen
Trenger ikke at det skjer noe
Foretrekker oppgaver som krever konsentrasjon
Deler sjelden spontant tanker og følelser

Høy skår

Trives med selskap og aktivitet
Tar styring naturlig
Takler ikke å kjede seg
Viser og deler glede
Leter aktivt etter stimuli

De seks fasettene

Varme: I hvilken grad du viser vennlighet og søker nære relasjoner. Lav: privat og reservert. Høy: åpen, gir av seg selv.
Sosiabilitet: Om du foretrekker andres selskap eller alenetid. Lav: trives i små grupper, foretrekker å fordype seg. Høy: stort sosialt behov, vil ha mange baller i lufta.
Selvmarkering: Dreier seg ikke om «se på meg» — men om i hvilken grad du ønsker å styre og påvirke gruppen. Lav: trives som bidragsyter. Høy: tar naturlig ordet og retningen.
Aktivitet: Toleranse for kjedsomhet. Lav: takler å ta ting med ro. Høy: skal helst skje noe, og skjer det ikke noe, finner de på noe.
Spenningssøking: Behov for fysisk spenning og adrenalin. Lav: ingen særlig dragning mot risikosport. Høy: et godt gammaldags adrenalinkick. I ekstrem form: hasardiøs risikosport.
Positive følelser: Ikke hvor mye du har av positive følelser, men hvor mye du viser. Lav: kan virke seriøs, lite sprut og liv. Høy: latter og smittende entusiasme.

Er høy skår bedre?

Ikke nødvendigvis. Høyt ekstraverte lever statistisk kortere — de oppsøker farer og liker å brenne lyset i begge ender. Lavt ekstraverte er gjerne mer selektive og forsiktige. Og kirurger som skårer lavt på ekstraversjon, har faktisk bedre resultater enn sine mer selskapelige kolleger — kanskje fordi de lar seg forstyrre mindre.

Det finnes yrker hvor høy ekstraversjon er en fordel — og mange der det er irrelevant eller til og med et handikap. Stillingsannonsene som ber om «utadvendt» kandidat, treffer gjerne bredere enn de selv tror.

Vil du vite hvor du befinner deg på ekstraversjonsskalaen?

Ta testen gratis

Faglig grunnlag: Rolf M. B. Lindgren, Hvem er du? (Ark, 2024). Costa & McCrae, NEO-PI (1985).