Planmessighet

Selvdisiplin, orden og leveringsdyktighet — faktoren som faktisk forutsier jobbsuksess

Petter sitter en torsdagskveld og kjeder seg. Han får en SMS: «Hei, vi er i London! Lyst å komme?» Hva gjør han? Sjekker bankkontoen, timeplanen, ordner med barnepass — og da mandagen kommer, har han hatt en fin tur til London.

Hans venn Pål bor i London. Leiligheten hans er rotete, men Pål kan og vet svært mye, og han lever godt. Petter kjenner Pål godt nok til å vite at det er Petter som finner ut av hva de skal gjøre — for Pål har liksom aldri hatt tid til å sette seg ordentlig inn i tilbudet i sin egen by. Det er godt de ikke bor sammen. Det hadde endt med katastrofe.

Det trist å si — men ryddighet hjelper

Planmessighet er den faktoren som best forutsier evne til å levere. Det er trist å si, for det hadde vært mer romantisk om det var kreativitet eller intelligens — men det er altså orden og selvdisiplin. Det er faktisk planmessighet som var årsaken til at Big Five slo gjennom i næringslivet: Tidlig på nittitallet viste Barrick og Mount (1991) at høy planmessighet henger sammen med leveringsdyktighet på jobb. Arbeidsgiverne fikk fornyet tiltro til personlighetstester.

Og mens det er relativt få yrker der utadvendthet faktisk er avgjørende, er det å være planmessig en fordel nesten uansett hva du skal jobbe med. Stillingsannonsene som ber om «utadvendt» kandidat, er trolig på feil spor.

Høy og lav skår

Lav skår

Alt har sin plass — men den er forskjellig hver gang
Tidsfrister lager en artig lyd når de suser forbi
Veien blir til mens man går
Gjerne skippertak i siste liten
Fleksibel, men uforutsigbar

Høy skår

Alt har sin plass — og den er den samme hver gang
Det man har lovet, holder man
Det finnes en plan for alt. Og reserveplaner.
Leverer til fristen, uten unntak
Viktig å ha nådd lenger i år enn i fjor

De seks fasettene

Kompetanse: Selvtillit på egne evner. Lav: tviler ofte på om det går bra. Høy: regner med at det de begynner på, går bra.
Orden: Hvor ryddig du er — på kontorpulten og i sokkeskuffen. Veldig høy skår kan bli et problem i seg selv: behovet for orden kan lamme mer enn det organiserer.
Plikttroskap: Pålitelighet og etisk standard. Lav: tidsfrister er gjenstand for forhandling. Høy: frister overholdes. Man skal helst komme presis i eget bryllup.
Prestasjonsstreben: Behov for sosioøkonomisk status og karriere. Lav: gjerne flink uten å ønske å klatre. Høy: tydelig retning, ønsker å gjøre seg bemerket. Høy skår her kombinert med lave skårer ellers er en god oppskrift på utbrenthet.
Selvdisiplin: Evne til å holde unna distraksjoner og fullføre kjedelige oppgaver. Lav: gjerne utsetter til siste liten. Høy: arbeider målrettet, lar seg ikke avlede.
Betenksomhet: Om du starter dagen med en plan. Lav: spontan, trives i kaotiske omgivelser, handler gjerne før man tenker. Høy: lager lister, foretrekker planlagte dager.

Hva hvis skåren er lav?

Lav planmessighet gir uforutsigbarhet — og masse muligheter for moro, som boken påpeker. De med lav planmessighet kan være raskere til å tilpasse seg nye forhold og trives bedre i miljøer der det ikke er viktig å planlegge og strukturere — kunstnere, for eksempel.

Sammenhengen mellom leveringsdyktighet og planmessighet svekkes dersom det finnes strukturer som holder orden på deg utenfra. Og høy IQ kan kompensere. Men er du ikke generelt planmessig, kan det lønne seg å ta konsekvensene av det — og velge omgivelser der det er rom for den du faktisk er.

Er du mer Petter eller Pål?

Ta testen gratis

Faglig grunnlag: Rolf M. B. Lindgren, Hvem er du? (Ark, 2024). Barrick & Mount (1991); Costa & McCrae, NEO-PI (1985).