Om testen

Hva måler IPIP-NEO, og er den pålitelig?

Det finnes mange personlighetstester. De fleste av dem er underholdende. Noen er noe mer enn det. IPIP-NEO er blant de grundigste som finnes — ikke fordi det er mange spørsmål (det er det), men fordi det ligger tiår med internasjonal forskning bak modellen.

Bakgrunn

Grunnlaget er NEO-PI, utviklet av de amerikanske psykologene Paul Costa og Robert McCrae i 1985. De jobbet ved National Institute on Aging i Maryland og var interessert i om personlighet endrer seg gjennom livet. For å svare på det trengte de et godt måleinstrument. Det endte med femfaktormodellen — Big Five.

IPIP — International Personality Item Pool — er den åpne, ikke-kommersielle versjonen av det samme. Spørsmålene er gjort fritt tilgjengelig for forskning og andre formål. Det er IPIP-versjonen denne testen bygger på, normert mot et norsk utvalg av menn og kvinner.

Hva testen måler

Testen måler personlighet langs fem dimensjoner — ofte kalt De fem store, eller bare Big Five:

• EkstraversjonEnergiorientering mot verden — ikke det samme som utadvendthet
• MedmenneskelighetOrientering mot mennesker framfor ting og prosesser
• PlanmessighetSelvdisiplin, orden og leveringsdyktighet
• NevrotisismeTilbøyelighet til å uroe og bekymre seg
• ÅpenhetIntellektuell og estetisk nysgjerrighet

Hver faktor brytes ned i seks fasetter. Totalt gir det 30 skalaer. 180 påstander, seks per fasett. Skårene er normert — det vil si at resultatet ditt sammenlignes med et representativt utvalg av nordmenn, ikke med en abstrakt skala. En skår på 50 er gjennomsnittlig; 60 er ett standardavvik over gjennomsnittet.

Hva testen ikke måler

Testen sier ingenting om intelligens, verdier, motivasjon eller livssituasjon. Den sier heller ingenting om hva du bør gjøre med livet ditt.

Det er også verdt å merke seg hva slags spørsmål testen stiller. Den spør ikke «hvem er du?» Den spør: «Hva ville du gjort hvis valget var fritt?» Det er en viktig forskjell. Personlighet handler om atferdstendenser over tid — ikke om hvem du er i ett øyeblikk, under press, eller i en rolle som krever noe annet av deg.

Er testen pålitelig?

Big Five er den personlighetsmodellen som er best dokumentert i internasjonal forskning. Faktorene er funnet igjen på tvers av kulturer, språk og metoder. Det gjør ikke modellen perfekt — men det gjør den robust på en måte som de fleste andre modeller ikke er.

MBTI — Myers-Briggs — er ikke basert på Big Five og har svak test-retest-reliabilitet. En ikke ubetydelig andel av folk som tar testen to ganger, får ulik type. Big Five-skårer er langt mer stabile, og forutsier faktisk observerbar atferd: jobbytelse, relasjonskvalitet, helseatferd og mer.

Testen gir ikke svar du «ikke visste fra før». Det den gjør, er å gi deg et mer presist og sammenlignbart språk for noe du kanskje allerede aner.

Endrer personligheten seg?

Litt. Forskning viser at folk gjennomgående blir litt mer planmessige og litt mindre nevrotiske med alderen — men endringene er langsomme og sjelden dramatiske. Personligheten er ikke fastlagt for alltid, men den er heller ikke noe man endrer fra uke til uke.

Det betyr at skårene du får i dag, med stor sannsynlighet ligner skårene du ville fått for to år siden — og vil ligne dem om to år.

Normeringen

Normer er nødvendig for å si noe meningsfylt om en skår. En råskår på 150 betyr ingenting uten å vite hva andre skårer. Denne testen er normert mot et norsk utvalg — kvinner og menn separat, og med aldersgrupper. Det betyr at du sammenlignes med folk i Norge, ikke med amerikanere fra 1985.

Faglig grunnlag: Rolf M. B. Lindgren, Hvem er du? (Ark, 2024). Costa & McCrae, NEO-PI (1985). Goldberg, IPIP (1999).